mandag 10. september 2012

Male, eller ei?


Forleden helg var jeg på loppemarked her vi bor. Spennende saker. Det er ikke så ofte jeg får tid til slik. Men jeg endte opp med et gammelt speil jeg likte veldig godt.



Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg skal male rammen eller ei? Jeg er glad i treverk, naturmateriale. Men dette er ikke av det mest solide, heltre kvaliteten. Tidens tann vises jo for det. Er litt fristet til å male den i en sart pastellfarge. Men jeg vet ikke. Hva synes du?


Jeg liker så godt at speilet har begynt å sprekke litt. Fint mønster.
Dette minner meg på at jeg enda ikke har vist gangen før og etter.... Den er jo så og si ferdig nå :)

lørdag 8. september 2012

DIY- Uro av skjell


Frk.fjortis (som egentlig bare er 8,5 år) har vært på besøk hos sin bestemor- Beppe. Navnet "Beppe" fikk hun da jentene var små. De klarte ikke å si bestemor, og det ble beppemo,  etterhvert Beppe, som ble navnet de brukte :)

Likeså var det med meg og min mormor da jeg var liten. Jeg klarte ikke å si mormor, og det ble morna, etterhvert Mona. Jeg ble ganske overasket den dagen jeg oppdaget at hun ikke het Mona, men Bjørg :)



Da vi bodde i Bahrain, og Dubai for noen år tilbake. Så ble min mamma med på flyttelasset :) Ihvertfall for en liten stund. Hun elsker å drive på med forskjellige hobbyer. Og der nede fikk hun dilla på å plukke skjell. Etterhvert begynte hun å lage små Uro-ér ut av disse. Og etterhvert ganske så store. 


Da mamma skulle reise hjem igjen hadde hun samlet flere kartonger med skjell. Og de måtte sendes med spesialforsendelse. Det ble noen dyre skjell.



Frk.Fjortis (8,5 år) lagde sin egen versjon da hun besøkte Beppe forleden. Synes den ble så fin! Snill som hun er så ble det mamman som var så heldig å få den.



Og nå henger den i stuen ved siden av dukkehuset.


Dette er jo noe alle kan gjøre selv. Har du en liten pinne, litt tau og noen skjell eller kongler. Vips så har du en liten Uro.



Nå skal jeg og jentene mine kose oss i svømmahallen noen timer. Og minstejenta skal deretter på vanntilvenningskurs i regi av Gjensidigestiftelsen. Ikke det at hun trenger å vennes til vann. Men jeg håper at hun lærer seg å føle seg trygg uten armringer, og at hun kanskje kan begynne så smått å svømme.
Deretter bærer det avgårde til pappan min og bonusmamman min, og i morgen skal vi feire lillesøsters bursdag. Hurra!

Ha en fin lørdag kjære leser!
Klem fra Liza

fredag 7. september 2012

Høststemning


Javel. Så er jeg litt i høststemning likevel.  Det måtte jo komme før eller siden. Mitt obligatoriske "nå er det høst, og her er det høststemning"- innlegg er herved publisert. Det var bare litt lyng som skulle til. Og vips der var jeg i høststemning.

Jeg er jo vant til høsten på Vestlandet. Den består hovedsakelig av regn, og vind, og regn. Først nå forsto jeg hvorfor jeg ikke gledet meg til høsten!
 Høsten her på østlandet er jo helt annerledes! Mye bedre her :)


Nydelig vær har det vært. Og varme dager. Joda litt regn også. Men det kan ikke sammenlignes med vestlandet. I går fyrte vi i peisen for første gang. Dét var koselig det! Bortsett fra at jeg har enda ikke rengjort glasset etter vinteren, så vi kunne nesten ikke se flammene gjennom alt sotet.
Og så tente jeg masse stearinlys. Jo jeg er i riktig høststemning nå :) Og glad er jeg også.


Nydelig farge på lyngen :) 

Ha en strålende helg kjære leser! Gladklem fra Liza.

torsdag 6. september 2012

Frk. Uflaks!


Jeg er litt i det tankefulle hjørnet idag. Bloggen min skal egentlig være en positiv blogg. Med innslag av humoristiske skråblikk på en aleneforsørgers tilværelse - med tre små gærninger. Men livet er ikke alltid slik. Og det er nok flere som kan kjenne seg igjen i det.

Hvorfor er det slik, at noen bare flyr uhindret gjennom livet? Alle puslespillbitene kommer på plass i riktig rekkefølge, og alt skjer etter planen. Mens andre igjen møter motstand omtrent fra barnsben av. Hver dag, eller ihvertfall ofte, må en kjempe for det en vil ha, der andre bare får alt i hendene. Det er så merkelig synes jeg.

Det er kanskje en mening med det, men jeg skjønner ikke helt hvorfor? Hvorfor er det slik at mitt liv er så fullt av overraskende vendinger, skuffelser og svik, sjokk, planer som går i vasken, og alt for mye ansvar en helst ikke bør ha alene. Mange skuffelser i løpet av livet.


En fargeglad og klok dame  skrev til meg engang, at "du må ikke tro at du har så mye uflaks, for da blir det slik".
Kanskje har hun rett i det. Men faktisk så tror jeg ikke du finner en mer optimistisk og positiv person enn meg. Jeg klarer å finne det positive i nesten alt, og jeg tenker alltid at ting ordner seg tilslutt. Likevel har jeg uflaks. Gang på gang!

Uansett så velger jeg å ikke tenke på det triste, men smile og fokusere på det positive. Jeg er faktisk tvunget til det. Jeg har ansvaret for tre små uskyldige skapninger, og jeg gjør alt for at de skal ha en trygg oppvekst. Uten en far. Så jeg smiler og tenker positivt- det ordner seg jo tilslutt.
Det tar bare så forbanna lang tid!
Hvis det finnes noe slikt som hjelpere og en forutbestemt skjebne. Så legger jeg herved inn en bestilling på flaks her og nå! Masse flaks! Og medgang!


Det er ikke meningen å sutre og klage. Tross alt. Vi er ufattelig heldige som bor i Norge! Og jeg tenker på alt det jeg har,- familie, barn som jeg elsker over alt på jord, vi har et hus med en hage, og vi har en bil så vi kan ta turer der vi vil. Jeg er takknemlig for det. Og jeg setter pris på det. Så- jeg har det faktisk ikke så verst. Det eneste jeg mangler er en jobb.
Og det var det skuffelsen dreide seg om denne gang. Har en ikke det økonomiske på stell, så står en i fare for å miste den trygge basen. Det er ikke gøy mens det står på.
Men det ordner seg jo tilslutt!

Hilsen frk. Uflaks  :)